Jeg er glad jeg endelig sa det til deg – sånn at jeg slapp og lure på hva du egentlig mente om meg. Det gikk noen uker, så ble det meg og deg , vi skulle ha det koselig sammen, være kjærester og bare ha det bra. Det var de fire mest koselige,deilige og morsomme dagene jeg har hatt på lenge. Det var utrolig koselig så lenge det varte. 05.03.10 – 09.03.10. Det er noen datoer jeg alltid kommer til og huske.

Når jeg fikk melding av kompissen din ble jeg knust. Hva skulle jeg si? Skulle jeg tro det han sa om deg? Ja - jeg gjorde det. Og det var sant. Du hadde gjort det. Dagen etter vi ble sammen. Virkelig, går det ann og være så hjerteløs? Jeg skulle ønske jeg kunne ta alt jeg sa og gjorde tilbake, ikke tenke mere på deg og bare få deg ut av tankene mine. Men du er stuck i tankene mine en stund fremover, det bare vet jeg. Vennene mine rådet meg mot deg, de sa jeg burde holde meg langt unna dem. Jeg ble bare sure på de og sa at de tok feil, de kjente deg ikke. Men det var vel jeg som ikke kjente deg! Du har ikke forandret deg en eneste smule de siste årene. At jeg kunne ta så feil. Skulle ønske jeg kunne rådet alle andre jenter til og holde seg langt unna deg, men det går desverre ikke. Ikke gjør den feilen mot flere. Jentene fortjener ikke den sorgen og smerten fra deg. Du er ikke verdt det!

-Sånn ser det ut inni hodet mitt akkurat nå….